Er det bedring i sikte?

Forrige tirsdag hadde jeg det veldig tft. Jeg mistet kontrollen helt, og prvde skade meg selv p alle mulige mter. Det er snn jeg er, og alltid har vrt. Nr jeg mter motgang, av ulik grad, faller jeg helt i grus. Er det en kommentar som har sret meg, klarer jeg ikke gi beskjed. Jeg tar det innover meg selv, og viser frustrasjonen ved blant annet skade meg p ulike mter. Mange mener jeg har et temperamentproblem, men av motsatt grad. Alts at jeg ikke klarer bli ordentlig sint. Hvert fall ikke p andre enn meg selv.

Uansett. Det ble litt hysteri, og flere mtte til for hindre meg i skade meg selv. Det gikk til og med s langt at jeg havnet i belter, fordi jeg var s urolig. For en gangs skyld, tror jeg ikke det kunne vrt unngtt, ettersom jeg var s desperat. Vanligvis mener jeg selv beltelegging kunne vrt unngtt om de ikke hadde holdt meg fast, noe som bare gjr meg mer urolig. Denne gangen mtte de faktisk holde meg fast, ellers vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

Men det jeg prver komme frem til, er at selv om den tirsdagen var en katastrofe, vknet jeg dagen etter og hadde det mye bedre. S mye bedre at jeg undret over det selv. Jeg tok meg flere ganger i tenke at "n snur det hvert yeblikk", men det gjorde det alts ikke. Jeg hadde en ganske fin dag, og fikk til og med ta i mot besk. Jeg tenkte jeg mtte utnytte den fine dagen mens jeg enda hadde den. Men til min store overraskelse, ble de neste dagene ogs ganske overkommelige, og etter tre dager uten spesielle nedturer, begynte jeg tenke at det kanskje kunne vre lamictalen som var begynt virke, og at helvetesdagene (som jeg kaller dem), kanskje var over for denne gang.

Jeg har fortsatt mine opp- og nedturer i lpet av en dag, men ikke i nrheten av snn det var fr. N tenker jeg ikke bare destruktivt, grter ikke s mye, og er rett og slett blitt mer stabil. Jeg fler p bedring. Derfor var jeg skrsikker p at fastvakten ville opphre i dag, men neida.. Jeg skjnner ingenting, jeg trodde de rundt meg observerte en mer sprudlende og glad Martine. Likevel stoler de ikke p at jeg har kontroll over stemmene enda, da jeg rlig har fortalt hva de sier til meg p daglig basis. Det som gr igjen, er jo blant annet at jeg m ta livet av meg. Egentlig vet ikke jeg om jeg har kontroll selv, men det er jo fordi jeg ikke har ftt prve vre alene p tre uker. Jeg tenkte som s at n var det p tide prve, om s bare to minutter for meg selv, men behandleren mener at jeg vil utnytte hver minste anledning til la stemmene ta over, slik at jeg i verste fall utsetter meg selv for fare.

S ja, ikke mye nytt. De m fortsatt flge meg p do, og ellers se meg hele tiden. Det verste er jo at jeg er blitt vant med det. Jeg er til og med blitt vant med skifte tamponger mens personalet sitter utenfor doen med dren pen. Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine.

7 kommentarer

Therese

05.11.2014 kl.18:26

<3

apologize

05.11.2014 kl.21:57

<3 Tenker p deg vennen! <3 Heier p deg! Fastvakt er ikke noe kjekt, men ser godt den at en nesten m bli vandt med det. En har vel dessverre ikke s mye valg.. Hper stemmene kan roe seg og at du kan f mange bedre dager, dager der stemmene faktisk sier fine og gode ting til deg, for det er det du fortjener - du er verdifull <3

Vikkan

05.11.2014 kl.22:41

Det er spesielt skifte tamponger foran folk, det fles liksom mer privat enn g nr 2 foran noen. Jeg husker selv at jeg gjorde det da jeg var innlagt for mange r siden, jeg hper du er p bedringens vei! Klem

A Dreamy World

06.11.2014 kl.20:53

apologize: , du er s god!! Ja, satser p at de vil la meg vre litt i fred fremover, selv om det ikke gr en dag uten kommentarer og meninger fra deres side. Likevel innbiller jeg meg at jeg har litt mer kontroll n enn for en mned siden, s forhpentligvis fjerner de fastvakten p mandag. Det er jo lov hpe ;)

A Dreamy World

06.11.2014 kl.20:57

Vikkan: Ja, ikke sant? N har jeg prvd begge deler, og det er s ubehagelig. Men som jeg skriver, en blir vant med det, utrolig nok! Tror og hper det verste er over i denne omgang, selv om jeg fr noen sammenbrudd enkelte dager som slr meg helt ut. Men jeg er begynt f hpet tilbake, og da er det absolutt noe som gr riktige veien :)

Hayley

10.11.2014 kl.08:02

Hei, vennen <3 Har lest de siste innleggene dine. Du er flink og str p, jeg er s stolt over at du klarer tenke positive tanker oppi alt som er vanskelig. Gleder meg til flytte nrmere deg! Jeg elsker deg <3 Sender masse positive tanker :-*

A Dreamy World

11.11.2014 kl.10:33

Hayley: , takk vennen <3 Gleder meg til se deg igjen! Det skal bli godt. Savner deg masse <3 Elsker deg!!

Skriv en ny kommentar

A Dreamy World

A Dreamy World

22, Bergen

Etter halvannet rs pause fra denne bloggen, lurer jeg p om jeg forsiktig skal begynne starte opp igjen. Jeg sluttet for f en ny start, for ting s ut til vre p bedringens vei. Det viste seg ikke vre sant. Jeg fikk et kraftig tilbakefall, og er n innlagt p en lukket psykiatrisk avdeling. Her skriver jeg om livet som syk og innlagt. Spr gjerne om det er noe du lurer p, kemsinblogg@gmail.com snoker.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits