Medisinendringer

De to siste ukene har jeg slitt mye med paranoia, og det er litt av grunnen til at jeg ikke har skrevet noe her. Jeg føler nesten at jeg har tatt ett skritt tilbake igjen, og kjenner jeg er veldig redd for et tilbakefall. De som jobber her, merker jo at det går litt nedover med meg, men de har sagt at de ikke vil la det skje. Jeg håper vi klarer å stoppe det innen den tid, for jeg orker virkelig ikke en ny runde med psykosespetakkel. 

Men så er det faktisk en løsning, tror vi, men jeg vet ikke om jeg vil samarbeide om det, noe som egentlig er litt synd, for da får de sikkert inntrykk av at jeg ikke vil bli bedre. Det som er greien, er at for rundt to-tre uker siden, spurte jeg overlegen om jeg kunne få hele medisindosen på kvelden, for når jeg tar litt på morgenen, så blir jeg så trøtt, sliten, fjern, ufokusert, tiltaksløs, and the list goes on.. Poenget er at bivirkningene ødelegger hele dagen min, og jeg føler ikke jeg fungerer optimalt.

Så ja, regner vi på dette, så kommer vi frem til at det er medisinendringene som har gjort meg verre, og da tenker de jo at det bare er til å begynne å ta dem på dagtid igjen. Men det er her jeg ikke vil samarbeide. Jeg vil heller ha økt stemmeaktivitet, enn å ikke fungere. De på avdelingen ser ikke logikken, for de vet at jeg ikke har det bra når jeg hører stemmer, som igjen fører til at jeg ikke fungerer. Men hovedargumentet mitt er at jeg kan ta medisiner mot stemmene, men jeg kan ikke ta medisiner mot trøtthet og følelsen av å være fjern. Heldigvis er det faktisk jeg som bestemmer dette, for de kan ikke presse tablettene ned halsen på meg. Men selvfølgelig, blir det krisetendenser, så skjønner jo jeg også at noe må gjøres. 

Og når jeg først er inne på medisiner, så har jeg fått enda en tablett i samlingen min, juhuu. De mener jeg er svak, at jeg hører for mye på stemmene, og for lite på dem. Derfor gir de meg antidep, for å forhåpentligvis gjøre meg mer robust, som de sier. De tror at hvis jeg har det bedre med meg selv, så skal jeg klare å stå imot stemmene. Det er hvert fall det de håper skal skje. Jaja, da får vi se da.

 

 

#paranoia #psykose #psykiatri #medisiner #stemmer

 

5 kommentarer

Alice

23.01.2015 kl.15:23

Jeg vet hvordan det er å ikke fungere på dagen på grunn av for mye medisiner, og jeg står i samme dilemma. Kutter vi de ut blir vi dårligere, trapper vi opp blir vi trøtt og helt tiltaksløs. Det blir liksom virkning vs bivirkning og det er så utrolig vanskelig å velge mellom. Når jeg ville trappe ned så ble bare legen og behandleren min sur og sa at jeg kom til å bli veldig dårlig og da gikk jeg i mot behandlingen, men det er jo ikke det vi gjør, vi vil jo bare ha det så bra som mulig, og det er ikke en "syk" handling, som de ofte tror. Det virker ikke som at de egentlig forstår det, men jeg er sikker på at hvis det var dem som måtte hive innpå med høye doser av antipsykotisk så hadde de forstått. Jeg forstår ihvertfall hvorfor du velger mindre medisiner- men pass godt på deg selv og velg medisiner om du blir mye dårligere <3 Håper virkelig dere finner ut av det. Medisinering er vanskelig å tar tid!

A Dreamy World

24.01.2015 kl.07:42

Alice: Ja, det du sier er helt rett, det blir virkning vs bivirkning, og det er et veldig stort dilemma. Det viktigste er uansett at vi har det bra med oss selv, for det er jo vi som kjenner det på kroppen. Vi burde ha en stemme oppi det hele også (noe jeg faktisk føler jeg har). Jeg mener at å dope oss ned bare vil døyve problemet midlertidig, før det kommer tilbake igjen, og vi blir enda mer medisinert.

Så ja, jeg foretrekker å høre litt stemmer, fremfor å ikke fungere skikkelig. Stemmene kan dempes på andre måter, blant annet av medisiner jeg ikke blir trøtt av.

Takk, søte du! <3

minevigevinter

04.02.2015 kl.22:06

Jeg har ikke vært innlagt som deg, ei har jeg heller vært medisinert så veldig lenge, men jeg har fått merke på kroppen at bivirkninger av medisiner er middelet som skal hellige målet, in the long run. Jeg liker bloggen din veldig godt, så håper du fortsetter å skrive :)

A Dreamy World

12.02.2015 kl.10:13

minevigevinter: Jada, det handler jo om å ta riktige valg for seg selv, selv om jeg personlig ikke alltid klarer det. Det er derfor jeg får hjelp, for jeg klarer ikke hjelpe meg selv - helt enda. Men jeg kommer dit. Har stått på medisiner ganske lenge nå, og jeg vet jo hva det innebærer. Jeg blir bare så utrolig lei av å være avhengig av å ta mangfoldige tabletter hver dag.

Takk for det, jeg holder bloggen gående, jeg er bare ikke alltid like flink på oppdateringer. Skal prøve å dele litt mer av hva som skjer med meg fra nå av ;)

hilde

05.03.2015 kl.23:59

Håper du har det bedre nå. Tenker på deg og håper de kan hjelpe deg!

Skriv en ny kommentar

A Dreamy World

A Dreamy World

22, Bergen

Denne bloggen kommer til å omhandle livet mitt, som for tiden består av psykisk sykdom. Dette blir en slags psykiatri-blogg, der jeg deler min hverdag som innlagt på psykiatrisk avdeling. Veldig hyggelig at du stakk innom, håper du vil fortsette å følge min kamp mot et bedre liv. snoker.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits