Å gi faen

 

Er det noe jeg sliter med, og da mener jeg virkelig sliter med, så er det at jeg bryr meg for mye. Jeg får veldig fort dårlig samvittighet, noe jeg selv mener nærmer seg galskap (oh the irony). Dette er noe flere har kommentert. Jeg overtenker og krisemaksimerer veldig fort. Har mamma sendt en melding uten smilefjes, er hun garantert sur for noe jeg har gjort. Hvis jeg ikke drar hjem på permisjon innimellom, er jeg redd familien skal tro at jeg egentlig ikke vil være hjemme. Hvis jeg er dønn sliten, og noen vil ha tak i meg, eller være med meg, prioriterer jeg det fremover meg selv og mine behov. Ofte tar jeg ting veldig negativt, spesielt enkelte (harmløse) kommentarer, og reagerer deretter. Hvis noen misforstår noe jeg sier, kan jeg bruke opptil 10 minutter for å unnskylde at jeg ikke forklarte bedre. Det er for drøyt, er det ikke?

Problemet er følgende: Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det. Det er sånn jeg er som person, det er ikke en diagnose jeg kan få medisiner mot. Jeg er et svakt menneske, som tåler lite før det bikker over. Og når det kommer til den dårlige samvittigheten, finnes det ingen grense. Jeg kan faktisk få dårlig samvittighet hvis jeg går tur med noen, og går fortere enn dem. No joke. Jeg er redd det vil skape et inntrykk av at jeg er i bedre form enn dem jeg går med. Jeg får til og med dårlig samvittighet av at andre får dårlig samvittighet. Det er krise.  

Svaret på dette, er at jeg rett og slett må lære meg å gi litt faen. Jeg må ikke tenke at alt som skjer ligger i mine hender. Jeg kan ikke styre andres følelser. Det er helt greit at jeg er irritert uten at jeg må unnskylde meg. Jeg trenger ikke å bekymre meg for noe jeg ikke kan gjøre noe med. Jeg trenger ikke å beklage for noe som ikke er min feil (selv om hodet mitt mener det). Jeg må få bedre selvtillit, og ha troen på meg selv, og at det jeg gjør er godt nok. Jeg kan ikke gjøre alle til lags til enhver tid. Lett å si, ikke sant? Klarer jeg å praktisere det også? Tviler. Jeg bryr meg for mye, både på godt og vondt..  

 

#psykiatriblogg #psykiatrisk #innlagt #DPS #psykisksyk #psyk #psykiskhelse #galskap

5 kommentarer

Little.miss.dragonfly

18.10.2015 kl.10:57

Jeg kjenner meg så igjen.

Jeg kan også få dårlig samvittighet for ting folk flest ikke tenker over. Jeg kan få dårlig samvittighet fordi jeg glemte å smile til personen som gikk forbi meg på gata 😂😜 hih, så jeg skjønner hva du sliter med. Men fordi om det ikke finnes medisiner mot dette, så er det fullt mulig å jobbe med 👍 og det er som du sier: "gi litt faen." Selv kan jeg også stå å unnskylde meg i 10 min, slitsomt for meg og også de som hører på :P så da prøver jeg heller å tenke: "let it go" "det går greit, de har skjønt det."

Du kaller deg selv for et svakt menneske, der sier jeg meg uenig :) jeg vil heller kalle det empatisk ;)

Det handler jo rett og slett om å ikke ville såre andres følelser på noen måte, og det handler jo om empati :) ikke svakhet.

A Dreamy World

18.10.2015 kl.11:42

Little.miss.dragonfly: Shit! Trodde jeg var helt alene om dette :D Jeg gjentar meg selv flere ganger, selv om de rundt meg har gitt uttrykk for at de har forstått det. Jeg er livredd for å være irriterende og plagsom, men likevel klarer jeg ikke gjøre noe med det.
Du er herlig, du <33 Takk skal du ha for positiv kommentar ^^

lonelyinlife

18.10.2015 kl.15:30

Kjenner meg veldig igjen, og det er et veldig slitsomt problem. Hvis en person oppfører seg urettferdig ovenfor meg og jeg blir sint på den presjonen så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg har jo ikke lov til å bli sint. Det er noe man må jobbe med, men det er ikke lett og det betyr ikke at man er et svak eller mindre verdt.

A Dreamy World

18.10.2015 kl.19:28

lonelyinlife: Ææ! Der beskrev du nettopp meg! Jeg føler heller ikke at jeg har "rett" på å bli sint, ettersom jeg er dårlig på å forsvare meg selv, i tillegg til at jeg er veldig konfliktsky. Dessuten føler jeg at jeg aldri har rett i diskusjoner/krangler, noe som gjør at jeg legger meg helt flat, og unnskylder.

Har du klart å jobbe med det? Skulle gjerne hatt et par tips, for det skal jo ikke være sånn. For meg er det faktisk et stort problem. Skulle kanskje trodd det kom til å bedre seg med årene, men nei, det er faktisk verre en noen gang.

lonelyinlife

18.10.2015 kl.21:06

Jeg prøver å jobbe med det, men jeg har egentlig ikke kommet noen vei. Det jeg prøver å gjører er å gå gjennom situasjonen som om jeg skulle ha hjulpet en venn med det samme problemet. Og jeg ville ikke sakt til en venn at det er rett å få dårlig samvittighet, problemet blir bare å ta mine egene råd

Skriv en ny kommentar

A Dreamy World

A Dreamy World

23, Bergen

Denne bloggen kommer til å omhandle livet mitt, som for tiden består av psykisk sykdom. Dette blir en slags psykiatri-blogg, der jeg deler min hverdag som innlagt på psykiatrisk avdeling. Veldig hyggelig at du stakk innom, håper du vil fortsette å følge min kamp mot et bedre liv. snoker.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits