Stress-sårbarhetsmodellen

Jeg har vokst og utviklet meg mye i løpet av de siste årene. Jeg tar ikke glede for gitt, for jeg vet at rundt neste sving kan det ligge en depresjon. Jeg har følt på kroppen hvordan det er å være lei livet, noe som også gjør at jeg vet hvordan det er å være glad i livet. Dette er noe jeg kan si i dag, med den sykdomsperioden jeg har hatt, og de erfaringene det har gitt meg.

Jeg har ikke vært syk hele livet, jeg hadde en fin barndom og jeg hadde alt tilrettelagt for et fint liv. Derfor kan man jo undre seg på hva som gjorde at jeg ble syk. Stress-sårbarhetsmodellen, har de sagt. At jeg hadde en medfødt sårbarhet, som gjorde at sykdommen blomstret da jeg gjennomgikk mye stress på skolen. Jeg ble utbrent i en alder av 17-18 år, og ble innlagt relativt raskt etter det. Men hvem hadde trodd at stress kunne ødelegge så mye? At jeg trengte psykiatrisk hjelp i flere år, og ikke klarte å komme meg på beina igjen, slik alle spådde. «Du har så mange ressurser» - jeg spyr. Ung ufør som ikke er i stand til å verken studere eller jobbe. Hvor er de ressursene de snakker om?

Joda, jeg skal ikke svartmale. Jeg kan komme meg betraktelig, noe jeg selv føler har skjedd gradvis den siste tiden. Men så lenge jeg er så sårbar for stress, og kan bli overveldet om jeg tar på meg for mye, ser ikke jeg for meg at jeg er klar for det som kreves om jeg hadde vært helt frisk. At jeg skal komme til jobb til avtalt tid, så og så mange ganger i uken. Jeg kan ikke ta på meg et slikt ansvar enda. Jeg kan ikke la noen bli avhengig av meg jobbmessig, da det er noe som kan utløse stress. Men hvordan i alle dager kan man unngå stress i livet? Altså, når jeg er innlagt og ingen krever noe av meg, kan jeg til en viss grad unngå å bli veldig stresset. Jeg kan skjerme meg på rommet, å la vær å delta i verden. Men jeg kan ikke rømme fra enhver stressende situasjon hele livet, så da gjenstår det grundig arbeid med hvordan jeg skal takle stress, uten å falle helt i dass. Merkelig nok har vi ikke hatt så mye om det i behandlingen. Det synes jeg er rart, hvis de mener stress er grunnen til at jeg havner i psykose. Det virker som om de behandler symptomene, og ikke grunnen til at jeg får dem. "Ta en truxal, du, så vil du få det bedre". Og når det blir verre igjen, da? Av akkurat samme grunn. "Joda, ta en til".

 

#stress #psykisksyk #symptomer #ressurser #psykiatriblogg #kemsin #innlagt #behandling 

Én kommentar

EKå

24.10.2015 kl.14:53

Jeg HATER stress-sårbarhetsmodellen. Den jeg gir meg alt for mange vonde minner tror jeg nok.

Skriv en ny kommentar

A Dreamy World

A Dreamy World

23, Bergen

Denne bloggen kommer til å omhandle livet mitt, som for tiden består av psykisk sykdom. Dette blir en slags psykiatri-blogg, der jeg deler min hverdag som innlagt på psykiatrisk avdeling. Veldig hyggelig at du stakk innom, håper du vil fortsette å følge min kamp mot et bedre liv. snoker.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits