Nattevakten jeg aldri glemmer

I psykiatrien har du dem som blir irritert når du har det vanskelig, og dem som viser ekstra omsorg når du sliter. De som blir irriterte kan komme med kommentarer som «skjerp deg», «hva er dette for noe barnslig tull?» og «ro deg ned, andre kan bli redde». Jeg tror ikke de aner hvor mye slike kommentarer kan såre, det er jo ikke akkurat som om vi vil ha det vanskelig, eller vil skape uro på avdelingen. Jeg har fått disse kommentarene slengt i trynet ganske mange ganger, faktisk, og det er ikke sånn det skal være. Det provoserer veldig, og noen ganger går jeg til opposisjon. Jeg skriker enda litt høyere, jeg gjør det motsatte av hva jeg blir fortalt, og jeg kan gå til personangrep. Kall meg barnslig, men det er faktisk noe av det verste de kan gjøre når vi har det vanskelig; å få oss til å føle oss til bry. Spesielt når det vi egentlig trenger, er en hjelpende hånd og betryggelse. Det går faktisk an å roe oss på andre måter enn å bli kjeftet på.

Jeg husker da jeg ble tvangsinnlagt for to og et halvt år siden. Jeg var veldig dårlig og frustrert, og jeg havnet i belter hele tiden. Gang på gang brukte de tvang for å roe meg ned, gang på gang det samme spetakkelet med fastholding, beltelegging og tvangsmedisinering. Mye fra den tiden er forsvunnet fra minnet mitt, men det er én episode jeg aldri kommer til å glemme, og det var da en helt ny ansatt kom inn på rommet mitt, der jeg fortvilet lå på gulvet fastspent i belter. Jeg hadde ligget der ganske lenge, og var fortsatt like urolig. Det hun gjorde da hun kom, hjalp. Virkelig. Hun holdt hånden min, strøk meg på kinnet, og snakket helt rolig til meg. I tillegg gjorde hun noe sikkert mange vil tenke på som uprofesjonelt; hun la seg ned ved siden av meg på gulvet, holdt rundt meg, klemte meg, lot meg slappe av i fanget hennes, og til slutt strøk hun på armen min til jeg sovnet. Hun roet meg med nærkontakt, noe ingen andre hadde gjort før. Hun handlet som et medmenneske, ikke som en ansatt. Det vil jeg ha med meg så lenge jeg lever. Hun er et godt eksempel på at man ikke alltid skal handle etter boken.

#kemsin #psykiatriblogg #beltelegging #tvangsinnlagt #pasient #psykiatri #psykisksyk #tvangsmedisinering #nærkontakt 

8 kommentarer

Little.miss.dragonfly

12.01.2016 kl.18:37

Dette ga meg tårer i øynene ❤️❤️❤️

Godt det finnes slike mennesker ❤️

Live

12.01.2016 kl.18:38

For en fantastisk nattevakt!<3 Sikkert mange som kan lære av henne ja!

A Dreamy World

12.01.2016 kl.22:28

Little.miss.dragonfly: Hun har fortsatt en stor plass i hjertet mitt <3 Hun er det fineste mennesket jeg vet om, og som absolutt har hjertet på riktig sted!

A Dreamy World

12.01.2016 kl.22:29

Live: Ja, hun er så god <3 Folk som jobbet natt med henne, prøvde faktisk ut hennes metoder, men ikke søren om de fikk det til på samme måte, hehe ;P

forbipolene

12.01.2016 kl.22:45

Denne deler jeg altså. Jeg forstår.

Den Grønne

14.01.2016 kl.22:37

Fantastisk!

Christine

17.01.2016 kl.12:56

Åh så herlig å høre!

Viola

12.02.2016 kl.08:54

Åhh.. Så fantastisk det hun gjorde! Her er det mange som jobber innen psykiatrien som har mye å lære. Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Jeg har også fått kommentarer som " skjerp deg" og "du forstyrrer de andre på avdelingen". Dette er kommentarer som gjør meg mer urolig og fortvilet i en vond og vanskelig situasjon. Jeg har også blitt holdt og lagt i belter, men jeg tror mye tvangsbruk kunne vært unngått ved å gi omsorg og nærhet.

Ha en fin dag :)

Skriv en ny kommentar

A Dreamy World

A Dreamy World

23, Bergen

Denne bloggen kommer til å omhandle livet mitt, som for tiden består av psykisk sykdom. Dette blir en slags psykiatri-blogg, der jeg deler min hverdag som innlagt på psykiatrisk avdeling. Veldig hyggelig at du stakk innom, håper du vil fortsette å følge min kamp mot et bedre liv. snoker.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits