Matproblematikk

I gr snakket meg og kjresten om noe som aldri har vrt tema fr: mitt forhold til mat. Jeg har gjennom hele forholdet prvd skjule det, prvd tenke at jeg kanskje kan klare f kontroll over den biten p egenhnd. Men sannheten er at det fortsatt er der. Drlig samvittighet for maten jeg spiser. Han har merket det til en viss grad, men har aldri visst hvor stort problem det egentlig er. Jeg fler meg kjip, som ikke har nevnt dette fr, og jeg tror ogs han ble tatt litt p senga, med sprsml om hvorfor disse tingene kommer n. Og det kan jeg selvsagt forst, men er det noe jeg aldri har vrt srlig flink til, er snakke om problemene mine. Ikke med noen, med et par unntak. Jeg hater snakke om sykdom, og maten er kanskje det jeg prver skjule mest. Jeg skammer meg, faktisk, fordi jeg fler meg som en jojo-slanker, og nr jeg er normalvektig og spiser tilnrmet normalt, da fler jeg meg ikke srlig spiseforstyrret.

Likevel var det utrolig godt endelig si det, det jeg har vegret meg fra snakke om s lenge. For det ville kommet frem en eller annen gang uansett. Han ble selvsagt bekymret, da jeg fortalte hele historien min med mat, bde med sulting, oppkast, trening, drastisk vekttap og sykelig besettelse av mat. Han er redd jeg skal bli like drlig igjen, men det tror jeg ikke skjer. Jeg innrmmet at jeg skal slanke meg litt, p en sunn mte, og at jeg ikke skal ned p det nivet jeg har vrt tidligere. Det er noe jeg kan si n, men sannheten er at tankegangen min kan bli ekstrem igjen, jeg har jo tross alt slitt med dette i mange r. Men jeg skal g inn for holde kroppen min sunn, slik at jeg har energi og glede over slankeprosessen, og fle p mestring, fremfor bli sengeliggende og skade kroppen min.

Jeg prvde ogs forklare hvordan kommentarer om mat og kropp, kan trigge hjernen min; Fortsetter vi spise n, kommer vi til rulle ut dren. Det er snn jeg reagerer p med en gang, og blir veldig redd. Frykt for maten jeg putter i meg. Har jeg spist alt for mye n? Spesielt nr noen kommer med en kommentar om mat jeg fler er trygg og sunn, snn at jeg blir usikker p om jeg i det hele tatt tr spise mer av det.

Kjresten min skjnner ingenting, stakkar. Han sier jeg er perfekt, og har fine former. Han har sett bilder av meg p min laveste vekt, og sier rett ut at det ikke er fint, og at han ikke skjnner hvordan jeg kan idealisere en s lav vekt, fremfor en sunn kropp. Men jeg skal ikke s mye ned, jeg vil bare fle meg komfortabel med g i tettsittende klr igjen. For per dags dato, skjuler jeg meg litt i lse klr, siden jeg er flau over at jeg ikke hadde nok viljestyrke til holde meg tynn, og at jeg gikk opp i vekt. Jeg fler meg grisk og ekkel, som har latt meg selv miste kontrollen over mat. Den kontrollen vil jeg ha tilbake, og merkelig nok, ble viljestyrken sterkere etter samtalen i gr. For n vet han hva jeg sliter med, s kanskje han ikke vil kommentere om jeg begynner spise litt mindre. For det er uansett bedre enn ikke spise i det hele tatt. Jeg trenger ikke skjule det lenger med presse i meg mat, bare fordi han ikke skulle stille sprsml eller mistenke at noe var galt.

En annen ting som ble snakket om i gr, var hans matvaner contra mine. Han er veldig tynn, og sliter med legge p seg. Likevel kan han g lenge uten mat, fordi han kan vre sulten, men glemme spise, snn at han ikke er sulten lenger. Han kan g p jobb, og ikke spise fr han kommer hjem igjen, i tillegg til at han kan finne p lage middag kl 00.30 p natten. Han er egentlig ikke smspist, men han kan, som sagt, bare spise to ganger om dagen. Det er jo ogs litt triggende for meg, men jeg har funnet ut, sammen med ham, at jeg m flge min egen matrytme, og ikke vente med spise til han er sulten (noe jeg fler han aldri er). Vi ble ogs enige om at min slanking ikke skal handle om kutte ut mat, som pasta, poteter og hvete, men heller bare kutte litt ned p inntaket. Og nr jeg n har hans "sttte" p spise mindre, blir det lettere for meg. Jeg skal uansett jobbe hardt for gjre dette p en sunn mte - ved spise litt mindre, og trene jevnlig. 

#kemsin #spiseforstyrrelse #mat #psykiatri #psykisksyk #psyk #vekt #trening #matproblematikk

3 kommentarer

evigambivalens

06.04.2016 kl.17:54

penhet er viktig, og jeg er glad for at du er rlig med kjresten din nr det gjelder mat. Ikke bli for opptatt av vekt og kropp, den forteller ingenting om din verdi som menneske. Klem<3

Lilleblomst

07.04.2016 kl.16:05

S utrulig bra at du endelig fekk sagt det! Stolt av deg, vennen! ♡♡♡

A Dreamy World

09.04.2016 kl.20:38

Lilleblomst: Du er god!<3 Det var veldig godt f snakket ut om det. N som jeg er i et forhold, m jeg faktisk bli bedre p dele hva som foregr inni meg. Det er grenser for hva man kan skjule til enhver tid. snakke om ting er bra! :-)

Skriv en ny kommentar

A Dreamy World

A Dreamy World

23, Bergen

Denne bloggen kommer til omhandle livet mitt, som for tiden bestr av psykisk sykdom. Dette blir en slags psykiatri-blogg, der jeg deler min hverdag som innlagt p psykiatrisk avdeling. Veldig hyggelig at du stakk innom, hper du vil fortsette flge min kamp mot et bedre liv. snoker.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits