Arr - en hindring?

Jeg har kanskje sluttet med selvskading, men arrene er der, og de vil alltid vre en pminnelse om hvor drlig jeg har vrt. Jeg har tidligere nevnt at jeg svrt sjeldent snakker om mine psykiske vansker, men arrene mine avslrer meg. Jeg har lenge skammet meg over dem, og det er ikke mange som vet at de er der engang. I tillegg har det vrt veldig tft for meg tenke p at disse merkene for livet, har delagt min karriere som skuespiller. Jeg er selv ansvarlig for ha delagt min strste drm, og det gjr vondt. 

Jeg har ogs nevnt at jeg innimellom fr roller i studentfilmer, noe som er like nervepirrende hver gang. Jeg er livredd for at de ber meg g i singlet eller t-skjorte, men jeg har alltid klart unng det p et vis. N, i den siste filmen jeg spilte i, fikk jeg hele manuset fr jeg gikk p audition, og det viste seg vre en veldig mrk tematikk i filmen, hvor hovedpersonene skulle ha arr etter selvskading. Serist? tenkte jeg da. Det er jo fantastisk. Endelig kunne jeg spille en rolle der jeg ikke trengte unnskyldninger for ikke vise armene. S da jeg kom p audition, sparte jeg ikke p kruttet. "Jeg kan relatere til denne rollen" sa jeg, og brettet opp ermene. Om det var skummelt? Hell yes! Dette er snakk om en regissrstudent jeg har spilt mye for, og han ante virkelig ingenting om hva som skjulte seg under de tildekkede armene mine. Selvflgelig kom det tanker om at jeg ville f ubekvemme reaksjoner, noe jeg ikke fikk i det hele tatt. Det var en stor lettelse, for i mitt hode har jeg alltid tenkt at folk vil endre mening om meg om de fr vite disse tingene. Men til n, er det ingenting som tilsier det. 

De eneste jeg ikke skjuler arrene for, er kjresten min, min beste venninne og dem som jobber i psykiatrien. S du kan tro det var heftig for meg nr alle som jobbet med denne filmen, bde dem jeg kjente fra fr, og dem jeg jobbet med for frste gang, skulle se min strste skam. Men det gikk knirkefritt. Det kom ogs frem at flere av dem jeg jobbet med, hadde sin bagasje, p lik linje som meg. Befriende, er det beste ordet forklare det med. Hva er det jeg har vrt s redd for? Likevel, selv om ingen sa det, s tror jeg flere tenkte at jeg ikke virket som en person som kunne gjre slikt mot seg selv. Den utadvendte, smilende og pratsomme jenten, som byr p seg selv og som ikke ser ut til ha noen problemer i livet. Jeg er ikke en klassisk stereotyp, men hvem er vel det n til dags? Det er mye som kan skjule seg under overflaten hos en hver person. 

Jeg hadde aldri trodd at min "kunnskap" om sr og arr skulle vre til nytte for noen ting, men i dette tilfellet, mtte jeg hjelpe sminkren for at arrene til de andre skuespillerne skulle se s realistiske ut som mulig. Sprtt!

S ja, i akkurat denne filmen var ikke arrene mine en hindring. De mtte til og med forsterkes av sminke, noe jeg selv synes var godt. Det beviser jo bare hvor falmet de har blitt - det er historie, og jeg er ferdig med det. Jeg hper bare de ikke blir en hindring ved en annen anledning, at jeg mister en rolle p grunn av dem. Det hadde vrt s digg f en rolle, hvor de sier "Pytt sann, vi bare sminker over dem. Null stress".

#kemsin #selvskading #arr #psykiatri #filminnspilling #skuespiller #psykisksyk #psyk #psykiatriblogg

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

A Dreamy World

A Dreamy World

23, Bergen

Denne bloggen kommer til omhandle livet mitt, som for tiden bestr av psykisk sykdom. Dette blir en slags psykiatri-blogg, der jeg deler min hverdag som innlagt p psykiatrisk avdeling. Veldig hyggelig at du stakk innom, hper du vil fortsette flge min kamp mot et bedre liv. snoker.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits