Ironisk

For noen uker siden var jeg hos fastlegen. Jeg bestilte time for å få tatt generelle blodprøver, men også for å sjekke om jeg har noen allergier. Jeg sliter nemlig med en uforklarlig kløe over hele kroppen, hvor jeg i verste fall klorer meg til blods. Alt var fint, så fikk ingen svar der. Men da jeg var hos denne legen da, som har fulgt meg lenge, men ikke vært i bildet de siste årene, siden jeg har hatt innleggelser der andre leger har hatt ansvaret, måtte han fort skumlese hva som var "siste nytt".

"Jeg ser at spiseforstyrrelsen er fjernet fra diagnosene dine, det er jo flott at du ikke sliter med det lenger"

Joda, kjempeflott! Det jeg ikke sa, var at jeg på det tidspunktet hadde gått ned 6 kg siden utskrivelsen, og at jeg ikke hadde spist på en uke. Jeg er såå glad jeg ikke sliter med det lenger.. Jeg velger å være stille om dette, og skjule vektnedgang så godt jeg kan. Alle tenker at det meste går på skinner for tiden, og misforstå meg rett, jeg har det jo ganske bra i grunn, men jeg ser for meg fæle reaksjoner fra de nærmeste om de finner ut at "det" har fått plass igjen. Jeg kjenner på et slags press på at nå, NÅ er jeg kvitt alle mine plager. Det er jo ikke et direkte press, jeg får jo stadig beskjed om å ta vare på meg selv, og ikke ta på meg for mye osv, men jeg har følelsen av at folk mener jeg liksom har lært nå, og at jeg burde vite at en lavere vekt og tynnere kropp faktisk ikke kommer til å gjøre meg lykkeligere. Men her er jeg altså igjen, 8 kg lettere og et lass av løgner og regler. Likevel har jeg fortsatt en form for kontroll, så lenge jeg planlegger godt nok. Jeg klarer meg bra, og jeg tror ikke noen har merket noe enda, noe jeg er glad for, siden jeg ikke vil at noen skal bli bekymret. For med min historie med spiseforstyrrelser, er vektnedgang aldri et godt tegn, ikke engang om det skjer under sunne omstendigheter. 

Jeg sammenligner det litt med å prøve å skjule en graviditet; det kommer til et punkt hvor det vil synes, og da finnes det ikke lenger noen troverdige unnskyldninger. 

#kemsin #spiseforstyrrelser #vektnedgang #fastlege #blodprøver #diagnoser #psykiatri

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

A Dreamy World

A Dreamy World

24, Bergen

Det går mest i psykiatri på denne bloggen, men nå er ikke fokuset på innleggelser, medisiner og elendighet. Siden 2010 har jeg mer eller mindre bodd på psykiatriske avdelinger, men nå er jeg ute av døgnopphold, og prøver så godt jeg kan å tilvenne meg en noenlunde normal hverdag. Veldig hyggelig at du stakk innom, håper du vil fortsette å følge min kamp mot et bedre liv. snoker.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits